Jaggu snør det. Jeg tror folk er blitt spenna gærne, og meterologene hadde rett.
Jeg antar det er derfor jeg nå også har hatt besøk av flaggspett på meisebolla, og stormspett i pcen.
What more will the day bring?
Jaggu snør det. Jeg tror folk er blitt spenna gærne, og meterologene hadde rett.
Jeg antar det er derfor jeg nå også har hatt besøk av flaggspett på meisebolla, og stormspett i pcen.
What more will the day bring?
Fant en fin liten liste på nettet idag. Det er fakta om Lars Monsen.
Favoritten må nesten være den om kompasset. Og nå har jeg lært et nytt uttrykk også som jeg tror jeg kommer til å begynne å bruke. Men det sier jeg ofte om ting jeg aldri sier igjen.
Forøvrig kan jeg spe på med en selv:
Det fåglarna ikke vet, det vet Lars Monsen.
Vinter og frost utendørs en stund nå, og nå nesten også innendørs. Jeg har iallefall fått en vannkjøling som faktisk gjør jobben sin. Godt.
Den gamle kjøleblokka (blå klædd med tekst på, ca midt i bildet) var mistenkelig enkel i utførelsen. Den var kort og godt en aluminiumsblokk med et hull tvers igjennom, og dett var dett. Jeg har ikke orket å regne på overflatearealet i dette hullet, men det kan umulig ha vært så stort. Uansett, dette fungerte relativt greit, og skjermkortet holdt en stabil temperatur på ca 40°C i kjernen. Ved belastning økte det derimot opp mot 50°C, og det syntes jeg var litt mye. Det virket det som om skjermkortet selv synes også, for maskina begynte å oppføre seg merkelig og reboote sånn etter en fem minutter med Half-Life²-spilling.
Så tok jeg endelig motet til meg igår og monterte en kjøleblokk som opprinnelig er beregnet på prosessorer istedenfor på skjermkortet - og det hjalp. Nå holder skjermkortet en temperatur på jevnt 33°C istedenfor, og øker vel til omtrent 38°C ved belastning. Det viser seg dessverre også nå at det tydeligvis ikke er skjermkortet som fører til at maskina er utilpass etter noen minutters spilling, men kanskje prosessoren. For her ligger nemlig temperaturen på jevne 49°C ved normal skrivebordsbruk, men øker raskt ved belastning. Regner derfor med at jeg kanskje må bytte tilbake til den gamle kjøleblokka på skjermkortet, og heller montere den fine kobberkjøleren på prosessoren. Det får bli neste helg eller deromkring. Jeg skal få til å spille på denne maskina, før eller siden.
Også litt spent på resultatet av å mikse kobber og aluminium i et lukket vannkjølesystem.
Så falt snøen, da. Tynn, hvit hinne på bakken, og plutselig var fuglemateren overmåte populær blant pipipene.
Satt med kamera og fjernkontroll i et par timers tid og knipsa bilder, og fikk se iallefall fire typer pip: kjøttmeis og blåmeis, pilfink og en liten banditt som jeg ikke aner hva heter enda. En spettmeis, ifølge min kloke far.
Jessda.
Så var jula her med mas og irriterende skitmusikk i alle kanaler. Heldigvis er vi forberedt. Vi vet å beskytte oss.
Hva passer vel bedre enn å - i år igjen - dekorere med egen julestjerne? Naturligvis går ikke vi for den tradisjonelle varianten med syv takker og lyspære i midten. Vi går for en som kan tilby oss pålitelig beskyttelse fra julens grusomme tyranni. Vi går for noe som sømmer seg for et metallhue.
Jeg snakker såklart om et kledelig, rødt oppnedpentagram. Hva skulle det vel ellers vært?
Det skal ikke mer til enn ørten meter EL-wire og litt hendig elektronikk, blyant, teip, passer, linjal, sort papp, sotet plexiglass og litt ståltråd, samt den okkulte, hedenske ligningen under, så er du igang. Ligningen stod forøvrig ikke noe sted, så jeg måtte lage den selv. Det er derfor den er hedensk. En søppelbøtte kan være kjekt å ha. Hvis du ikke har passer går det helt greit med skyvelære.
X = (π * Y) + 5 ( Y - ( Y / 20 ) )
Her er X lengden på EL-wire, og Y sirkelens diameter. Ifølge de gamle skrifter har det seg slik at strekene i et pentagram er sånn rimelig nøyaktig 19/20 av sirkelens diameter. Hendig. Ellers konstruerer man seg frem til de fem punktene på sirkelen slik:
"Let N,S,E,W be the points of a circle C with center O in the four
compass directions, and let M be the midpoint of ON.
Let E' and E" be the points where the circle with center M through E
meets the line NS.
Finally, let P' and P" be the points where the circle with center E
through E' meets C and let Q' and Q" be the points where the circle with
center E through E" meets C.
Then E, P', P", Q' and Q" form a regular pentagon."
(fra Math Forum)
Vi lar ikke detaljer som at de opererer med et pentagon påvirke oss, men nøyer oss med de fem punktene isteden. Deretter er det vel stort sett bare å gjøre som man pleier, og - TADA!
Os iusti meditabitur sapientiam,
Et lingua eius loquetur indicium.
Beatus vir qui suffert tentationem,
Quoniqm cum probates fuerit accipient coronam vitae.
Kyrie, ignis divine, eleison
O quam sancta, quam serena,
quam benigma, quam amoena
O castitatis lilium
Får tårer i øynene hver gang jeg hører den sangen... Jeg klarer ikke bestemme meg for om det er fordi jeg synes selve sangen er vakker, om det er fordi jeg vet hva teksten betyr, om det er fordi jeg vet hva serien som sangen brukes som intro til handler om, om det er fordi jeg vet at sangen passer utrolig bra som intro til nettopp den historien, eller om det er kombinasjonen...
Men hva har det å si. Vakkert lell.
Etter å ha sett en del animerte serier fra den lange øynasjonen borti der spør jeg meg selv...
Hva er det som gjør at disse tegna seriene engasjerer så mye mer enn amerikanske serier med skuespillere? Hva er det som gjør at disse animerte seriene er en emosjonell øvelse, og hvorfor er ikke serier som Scrubs og Eureka i stand til å utløse den samme empatien og det samme engasjementet? Er det for udramatisk og jordnært og realistisk? Er karakterene og historiene for normale (om det i det hele tatt går an å si sånt et om en serie som Eureka)? Er de for platte? Blir for mange tanker servert ferdigtygd og sterilisert og preparert for et homogent publikum?
Det må jo være noe som gjør at jeg ikke føler meg frista til å se flere sesonger av f.eks. Scrubs, men føler meg klar til å se gjennom de neste åtti episodene med Bleach og de neste førti episodene med Hunter X Hunter. Noe som gjør at jeg føler meg knyttet til en karakter som er laget med penn og papir, men ikke i det fjerneste knyttet til en karakter som en amerikansk skuespiller lever av å forsøke å spille overbevisende.
Eller er det bare at jeg ikke har sett de rette seriene? Er f.eks. Prison Break, Lost, o.l. mer engasjerende? Kanskje jeg bare må begynne å lese mer bøker igjen...
Oppdatere!?
Folket krever at denne stakkars webloggen oppdateres.
Som om jeg ikke har annet å ta meg til... Tilfeldigheter har det til at akkurat idet vi entrer handelsstandens favorittårstid med halv skatt og kjøpepress, begynner ting å haste på jobben. Haste veldig. Og vi vet hva det betyr?
Helt riktig: overtid. Eller Achtung! Überzeit! som gærne tyskere sikkert kaller det i amerikanske filmer. Hittil denne uken er vi oppe i ti timer. Før helga. Blir bra, vettu.
Ellers misbrukes prosjektøren på det grøvste - den har måttet finne seg i å lyse som en stjerne i hele 148 timer siden 14. september. Gjennomsnittlig tre timer per dag, det! Da er det kanskje ikke rart vi (Edmund og jeg) har klart å se ferdig hele Elfen Lied, Darker Than Black, Sola, Claymore og Cowboy Bebop. Og en sesong Scrubs, en sesong Bleach og en sesong Eureka. Og noen filmer.
Så filserver'n er nede... Vært nede i en to ukers tid i påvente av hardwareoppgradering. Vel, hardwaren er oppgradert, men den bragte med seg en softwareoppgradering, og det er der jeg er nå.
Er nå på fjerde forsøket på kjernekompilering, håper jeg har fått med med det jeg trenger nå.
Nnnnnneivel. Men på den annen side kan jeg skryte av 16:01:34 up 366 days, 16:29
på brødboksen.
Jeg får prøve å komme søs i forkjøpet og skrive noe her igjen.
Dagene går stort sett med på å kjede meg, spise, sove, og... jobbe.
Jeg har bytta ut DIY overhead-prosjektøren med en ordentlig en (fant en med gode specs som var på tilbud), og har fått hengt opp lerretet (les: laken på en stang) på en mer fornuftig måte.
Og blitt sånn nesten ferdig med bokhylla mi.
Well, Bioshock so far has been one thoroughly joyous experience.
Except my computer keeps overheating and reboots when I've played for a while. So now the computer's stationed on my window sill, with its side door off. It helps a bit.
I'll give Bioshock another go right now, since the sun's down and darkness has fell again.
Også glemmer jeg hele tida at jeg lissom har gått helt over til norsk på denna plassen her.
Åhåhåhåhåh!
Fikk samlerutgaven av Bioshock i posten idag. Mer presist fikk jeg en lapp i postkassa igår om at postmannen hadde forsøkt å levere en brevpostforsendelse som var for stor til postkassa mi (det er plass i postkassa, det er bare brevsprekken som er for liten). Så idag var jeg på postkontoret og henta herligheten, og etter oppvask og middag bega jeg meg ut på spretteventyret. Oppi pakka lå Bioshock Collector's Edition, og Two Worlds.
Ser ut som om helgas planer er lagt, så jeg sier som Fear Factory:
SHOCK!
Atter en tur til Tigerstaden unnagjort.
Hoppa inn helt bakerst på toget kvart på åtte i Holmestrand, og gikk fremover. Omtrent en vogn frem så jeg ei helt fantastisk nydelig jente, med rødt hår og allting, som kikka på meg og smilte, og så smilte jeg tilbake (tror jeg - jeg gjorde iallefall det inni meg, fra øre til øre til øre til tikrone til øre), men jeg gikk videre for å finne søster og svogermannen.
Det må ha vært en av de dummeste tingene jeg har gjort. Liek... ever.
Jeg skulle såklart bare ha sagt "Hei, er det ledig her?" og sendt melding til søsterdamen om at vi møtes i Oslo.
Men dengang ei.
Jørn-tullingen må jo bare gå videre og finne frem til nevnte par istedenfor. Ikke det at jeg har noe som helst imot disse to, men jeg kunne kanskje trengt en sånn søt jente? Jeg synes iallefall det.
Neste gang!
Forøvrig onklet jeg, og tok et bilde som jeg synes var ganske fint.
Jepp. Nå er det gjort.
Jørn har kjøpt seg diggital speilflereks. Etter mye om og men og ferie- og skattepenger landet jeg på Pentax K10D.
Fint kamera.
Nå er'e senga, imorra er'e Slayer på Hove.
Færdær'n er rare greier. Men nok om det.
Jeg skulle egentlig skriblet en liten historie om siste turen med John, for der var nemlig lillebror også med. Men så hadde jeg glemt batterier til kameraet mitt, så det ble det dårlig med.
Og nå husker jeg hva det var jeg faktisk skulle gjøre idag. Slenge bildene til John på nett. Så det får bli med dette idag.
edit: Johns bilder fra turen med John og Hans Kristian er oppe, og kan beskues her. (2007_06_15)
edit²: Jeg mener her. (2007_06_16)
Hell yeah!
Skjedd siden sist'a?
17. Mai, besøk av Eddiebaby, konf, kopper, jobb... Søttende mai gikk av stabelen omtrent som så:
Resten får dere vite når jeg orker å skrive ferdig dette innlegget.
Kan faktisk være så frekk at jeg slenger med noen bilder til som dere kan lure på frem til da:
Dette her er to av de kuleste koppene mine. WTF?-koppen er en klassiker, og UNN Rickenbacker-koppen er bare intern. Hvis du har spilt System Shock 2 så er du vel en av oss.
Denne ringeklokka befant seg tvers over smuget for to venner i Ålesund. Jeg turde ikke ringe på.
Mitt første stoppested når jeg kommer innenfor døra på jobb.
Nå har dere lurt lenge nok.
"Det skal bli godt å komme tilbake på jobb" er sånt mange kanskje tenker for seg selv etter en sommerferie full av stress og masete unger... Eller sånt en Jørn tenker stille for seg selv etter å ha vært sjuk i halvannen uke. Møkk lei av å være syk nå, igrunn.
Mens jeg har vært syk her hjemme har jeg dog fått gjort noen småting, som å skru litt pc. Jeg har stappet hardware inn i kabinettene jeg fikk av Håkon og fiklet så smått med disse.
Burken med IDE RAID0 (200GB filserber) stod i et kabinett med litt upassende "hardkoda" skruefester bak mammabrettet, og disse kortsluttet IDE-bussen og laget krøll, som igjen betyr at jeg den siste måneden bare har hatt en disk i speilet. Så nå har jeg flytta filserberen inn i et nytt og større kabinett, og det ser etter litt mer krøll ut til å fungere greit. Av en eller annen grunn var ikke linux så glad i nettverksmodulene mine etter at jeg forsøkte å kompilere en kjerne med støtte for to prosessorer. Men av en eller tredje grunn var den helt blid og fornøyd imorges. Planen fremover med filserberen er å orge noe overvåking, slik at maskina begynner å hyle og skrike hvis det skjer noe galt med speilet. Jeg har også et par 120GB-disker stående og støve bort i primærburken min, og de har jeg lyst til å flytte over så jeg får litt mer plass i speilet.
Som nevnt stod det også et helt maken toprosessorkort i det ene kabinettet jeg fikk fra Håkon, og med dette satte jeg opp et RAID5 med 7stk 2GB SCSI-disker. Totalt ca 12GB - helt utrolige datamengder. Mest for moroskyld (bråker som en motorsag), men også for å teste og øve meg litt.
Sekundærburken har fått nytt hjem og operativsystem, og ser ut til å fungere helt fint. Det blir sikkert en fin lekeburk etterhvert. Jeg må finne ut om den støtter dualhead (to skjermer).
Jeg gravde også frem iPAQen igjen, installerte noen små applikasjoner på den, og det ser ut til å være aktuelt å bruke den til TODO-lister og huskelapper igjen. Den har vært ganske kjekk som alternativ til gule lapper og papirnotatblokk hittils, iallefall. I forbindelse med at jeg bruker den som list keeper, begynte jeg å tenke på TODO-prosjektet jeg fablet om for noen år siden, og det klør litt i fingrene etter å få det prosjektet igang igjen. Typisk at jeg skal få sånne ønsker akkurat nå når det begynner å bli sommer og sol og fint vær å være ute i, da, men sånn er det nå engang. Jeg får snuse litt rundt etter gamle lappetopper jeg kan hale med meg ut i sola og kodeknote litt.
Og så har jeg fått skikkelig lyst på stikkontakt i boden, så jeg kan stappe maskinparken der nede istedenfor å ha serbere stående og bråke her i leiligheten (imagine that!).
'nuff BS. brx out.
Ja-ja. Jeg er glad i Linux, og har lenge vært fan av utsagnet til Storebror i m: "Gentoo til deg, og Ubuntu til bessmora di!".
I så måte har jeg visst blitt bestemor. Installerte ubuntu på sekundærburken her igår, den har stått ganske lenge i en krok og bare støvet ned. Fikk noen kabinetter fra Håkon her om dagen, så nå har jeg skrudd litt hardware. Men som sagt stappa jeg Ubuntu på sekundærburken. Og jeg må si jeg er fornøyd så langt. 3D-aksellerert kubedesktop og greier, ganske fancy. Gjennomsiktige vinduer som faktisk er gjennomsiktige, det er rett og slett litt søtt. Et par småting gjenstår, såklart. Det at den insisterer på å bruke UTF-8-koding, f.eks.
En annen ting jeg begynte på igår var å kikke på to-prosessorkjerne og oppgradering av raidet. I det ene kabinettet jeg fikk av Håkon var det nemlig et helt maken motherboard som det som står i filserberen nå, og derfor kan jeg begynne å eksperimentere med kjernen uten å ta ned filserberen. Det er fint. Og i kjelleren fant jeg 10 stk SCSI-disker, så da begynte det å klø i fingrene. Nå står det et treskeverk på bordet mitt, og jeg hører ikke musikken lenger. Men det blir nok oppmot en 12-13GB totalt! To celeron 533MHz prosessorer og RAID5 med 7 stk 2GB disker. Hadde sikkert vært top notch for en del år siden. Nå er det bare leketøy for storebror.