Etter å ha sett en del animerte serier fra den lange øynasjonen borti der spør jeg meg selv...
Hva er det som gjør at disse tegna seriene engasjerer så mye mer enn amerikanske serier med skuespillere? Hva er det som gjør at disse animerte seriene er en emosjonell øvelse, og hvorfor er ikke serier som Scrubs og Eureka i stand til å utløse den samme empatien og det samme engasjementet? Er det for udramatisk og jordnært og realistisk? Er karakterene og historiene for normale (om det i det hele tatt går an å si sånt et om en serie som Eureka)? Er de for platte? Blir for mange tanker servert ferdigtygd og sterilisert og preparert for et homogent publikum?
Det må jo være noe som gjør at jeg ikke føler meg frista til å se flere sesonger av f.eks. Scrubs, men føler meg klar til å se gjennom de neste åtti episodene med Bleach og de neste førti episodene med Hunter X Hunter. Noe som gjør at jeg føler meg knyttet til en karakter som er laget med penn og papir, men ikke i det fjerneste knyttet til en karakter som en amerikansk skuespiller lever av å forsøke å spille overbevisende.
Eller er det bare at jeg ikke har sett de rette seriene? Er f.eks. Prison Break, Lost, o.l. mer engasjerende? Kanskje jeg bare må begynne å lese mer bøker igjen...
2 comments:
Aiaiai. Vi trodde det aldri skulle komme til dette. Nå som du er så nær ved å oppdage det selv, føler jeg det er best å fortelle deg det. Kanskje det er til det beste når alt kommer til alt. Det er nok best du setter deg ned.
Bror. Du er en tegneseriefigur.
Tja.Eg for min del e jo heilt omvendt av deg igjen og kunne lett skrive ein tekst om det motsatte..for det skjønner eg meg virkelig ikkje på. Ikkje ein gang dei kontroversielle filmane som Istid eller Finding Nemo og denslags går inn her i gården.
Du trenger jo ikkje å like "normale" serier.. kos deg med animerte serier&filmer :D
dei blir jo laga for ein reason, e nok mange som har det som deg
Post a Comment