Idag var jeg hjemme fra jobb klokka elleve. På kvelden, såklart, ellers hadde det jo ikke vært noe å skrive hjem om. Igår var jeg hjemme i ti-tida. Alt sammen på grunn av den optiske målemaskina som jeg var i Tyskland for noen uker siden for å lære meg å bruke.
En ting jeg innså etter et par dager på fabrikken i Tyskland var at vi ikke kom til å lære oss å bruke maskinen på våre premisser. Vi måtte følge et helt standardisert opplegg. Iallefall der og da. Det var litt leit, for maskina er helt fantastisk, men akkurat nå er det ganske mye vi klør oss i hodet over. En av disse tingene er programvaren. Mekanisk er maskinen et vidunder, den er rett og slett imponerende. Men programvaren som er laget til maskinen bærer preg av... vel, hvordan skal man si det... av å være tysk. Av den enkle grunn at vi ikke fikk lære oss maskina på våre egne premisser da vi først var der nede, med lærere og teknikere tilgjengelige, sitter vi nå og klør oss ganske hardt i hodet. Imorra har jeg tenkt til å sende en mail til gutta der nede og spørre, for jeg tror mine kveldslige eksperimenter disse to dagene egentlig har vært nok til å konkludere med at hverken brukermanualen (som er skrevet på engelsk av tyskere) eller læreren vår har fortalt oss det vi behøver å vite for å måle det vi behøver å måle.
Men vi holder motet oppe. Det er jo tross alt ganske interessant. Mer interessant enn å daffe rundt her hjemme og egentlig ikke gjøre noen ting, som jo er hvorfor jeg har orket å sitte der borte og klø meg i hodet i timesvis.
Og så kjøpte jeg ny sykkellykt idag. Så nå har jeg en lykt og to sett batterier.
Jeg tar nok med meg lykta inn fra nå av, på samme måte som med baklykta.
No comments:
Post a Comment